Knut Smistad

Tilbake til forsiden
Kommentarer | Skriv kommentar

Et par rettelser

Da jeg skrev om han fargeblinde som jobbet på en fargehandel i Honningsvåg startet jeg med et kjekt lite sitat:

«Optimisten ser grønt lys overalt, mens pessimisten bare ser røde stopplys. Den virkelig kloke er fargeblind!» Dette sa Albert Schweitzer og IKKE Albert Einstein, som jeg skrev.

Denne sleiven kan komme av min nesegruse beundring for Albert Einstein og alle de andre glupingene som har skikkelig balletak på x og y.

Jeg tror det begynte på realskolen i Narvik. I en av de første matematikktimene ble jeg kalt opp til tavla av adjunkt Johnsen. Vi kalte han bare «Humphrey Bogart» siden han lignet på helten i «Afrikadronningen» og snakket uten å bevege overleppa.

– Knut, hva blir x pluss x,spurte han forventningsfullt og med krittet klart mot tavla.

– Jeg er ikke sikker, men kanskje en stor X, svarte jeg.

Den dag i dag ser jeg fortvilelsen i ansiktet på «Humphrey Bogart» da han dunket hodet inn i tavla - to ganger. 

– Gå og sett deg, sa han trett – vi to skal få det artig sammen. Og det fikk vi.

Nå til Tromsø

Dere husker at jeg fikk tilbud om sports-BH’er på min facebookside. Alle verdens humorister kom da ned fra trærne med muntre kommentarer. En av dem brakte «cupen» inn i diskusjonen. Brukte jeg AAA eller EEE med stålbøyle?

En fra Sørøya ba oss slutte med tøvet, for nå skjønte han ingen ting, sa han, for cupen ble spilt om høsten, såpass visste han også!

Nåvel, alt dette preket om størrelse, form og andre spissfindigheter vedrørende BH’er brakte fram en av Hjalmar «Hjallis» Andersens gamle historier.

Jeg tar den helt til slutt enda jeg vet at sosionomene og «andeføttene» vil slåss om å få skjære min tunge ut og stoppe blodet med glødende jern.

Men først et par ord om sola.

To måneder har den vært borte. Men nå er den tilbake.

Gradvis i starten, akkurat som da den forsvant i november.

Men nå henger den på sørhimmelen som et rødgult løfte om solvarme sørvegger, skiturer på silkeføre og kanskje den sommeren vi alle drømmer om.

Men soldagen er også en påminnelse om alt det andre vi har å være takknemlig for. Menneskene vi har rundt oss hele året og som ikke forsvinner to måneder i året slik sola kan tillate seg.

Hvordan markerer vi så soldagen i Nord-Norge.

Dessverre helt uten plan og styring som så mye annet. Personlig liker jeg skikken på landet der de går ut på tunet og vender seg mot sola hvoretter de tar av seg lua og bukker dypt tre ganger.

En gang på 80-tallet hadde jeg en samtale om dette med Erling W. Nilsen, Tromsøs svar på Orakelet i Delfi. Han var vennligheten selv, som han brukte være mot innflyttere med ærlig vilje til å innpasse seg.

Kong Karl Johan hadde fødselsdag rundt soldagen i Tromsø så her feiret vi både kongens og solas dag. Kong Karl Johan var meget begeistret for oss tromsøværinger. Den neste kongen i rekken var født i august så han måtte klare seg uten vår oppmerksomhet. Men så kom Oscar 2! Han var født på soldagen og det satte fart i feiringen i Tromsø. Stil, eleganse og soiréer ble nøkkelord. På skolene fikk elevene varm sjokolade og hveteboller. Deretter ble de sendt hjem. Dette var skikken til lektorer og rektorer fraNarvik og Harstad invaderte våre skoler og gjorde slutt på dette glimt av kultur.

Så langt bibliotekar på Lærerskolen Erling W. Nilsen

Jeg lovet å avslutte med en historie fra Hjalmar «Hjallis» Andersens munn. Denne ble fortalt på direkten under et show i Store Studio tidlig på 60-tallet og markerte starten på en litt mer løssluppen humor i NRK.

Altså;

«En kvinne som led av ulykkelig kjærlighet orket ikke å leve lenger og ville gjøre slutt på sine lidelser ved å skyte seg selv i hjertet.

Men da hun var usikker på hjertets nøyaktige plassering i kroppen oppsøkte hun sin faste lege for veiledning.

– Hjertet ligger tre tommer under venstre bryst, svarte legen.

Kvinnen takket for svaret hvoretter hun gikk rett hjem og skjøt seg i venstre kne.

Ha en så koselig helg som mulig, alle sammen.


comments powered by Disqus